Herren fred å bevare vårs!
Dette må være den verste reklamen som noensinne er laget.
Du vet hvem jeg snakker om vel? Den der med han han utrolig teite kisen som klemmer treet! Nå vet du ihvertfall hva jeg snakker om.

"lær å skrive haiku-dikt du også"

å på toppen av det hele leser han samme stakkaren opp et egenkomponert haiku-dikt som går som følger:

"stille
dufter kvinnen
spor i sneen
kjærlighet"

resultet av det hele er at han begynner å GRINE! av sitt eget dikt! å han blir TRØSTA! av de andre medlemmene i Regnbuen Centeret. Å ALLE SAMMEN ER NAKNE!!!!!!

jeg klarer ikke fatte eller begripe hvordan denne reklamen skal være seriøst ment. jeg mener, hvem lager noe så usannsynlig forkastelig, og i tillegg forventer at folk skal ta det alvorlig! det sier jo bare litt om denne Regnbuen gjengen.

jeg konkluderer med at det må være en vits. en morsom sådan!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men denne gangen er det så lite lyd som mulig som gjelder. Har plaget meg lenge over den elendige 350W PSUen på pcen som laga det sinnssyke spetakkelet! Så jeg har hatt planer en god stund nå om å investere i ny. Og når Netshop hadde dette tilbudet måtte jeg slå til. Hadde lest en del gode reviews om den tidligere, så det var vel ikke noe å utsette lengre.

Vel, som du sikkert har skjønt så er jeg glad i en pc som holder kjeft når den skal, så jeg kjøpte denne viftestyringa i samme slengen for å kontrollere CPUen, den bråker litt til tider den å. Etter at jeg fikk varene og skrudd på plass, merker jeg jo at prosessoren blir ganske varm hvis jeg skrur ned hastigheta på vifta "brutalt" mye, men det er jo logisk. Det neste blir å kjøpe inn noe kabinettvifter for å få litt airflow inni boksen.

Så konklusjonen er at jeg atter en gang har gjort et par gode kjøp som funker fett for en wannabe overklokker i mangel på et bedre ord for en som liker å fikle med pc hardware uten egentli å overklokke noe som helst:P

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her om dagen sa (det integrerte) lyd"kortet" mitt takk for seg… lyden ble helt vrengt og ekstremt støyende. hvis det i det hele tatt kom lyd. og TAKK FOR DET! endelig en unnskyldning for å kjøpe nytt lydkort som samtidig kan drive hodetelefonene mine. For når man først skal kjøpe noe synes jeg man burde satse for toppen (i forhold til egne midler) uten og bry seg om pris. Så da endte jeg opp med Creative Sound Blaster X-Fi Platinum.
Og glad er jeg for det! En helt ny verden har åpnet seg for ørene mine. Lyder jeg aldri har lagt merke til i sanger åpenbarer seg når jeg hører på tiligere nevnte monsterklokker. Frontmodulen inneholder coaxial SPDIF inn/ut, optisk SPDIF inn/ut, 6.5mm headphone inn med volumknott, 6,5mm line in/mic in for elgitaren min=D, også med egen volumknott. RCA AUX følger også med, veldig praktisk. Til slutt kommer MIDI inn/ut til pianisten. PCI-delen ser ganske ordinær ut fra utsiden, gullfargen er elsk tho, I LOVE GOOOLD!

Fjærnkontroll følger også meg, som bringer meg videre til programvaren. Det følger med mye godsaker på drivercden. Et media center lignende program som styres av fjernkontrollen for spilling av all mulig media på pcen. Man kan også velge mellom gamer mode, audio creation mode eller entertainment mode, skreddersydd til din personlighet eller kanskje retteresagt det du bruker pcen din mest til. Mode velger du under installasjon, men kan selvfølgelig når som helst byttes på. Jeg har valgt entertainment mode ettersom jeg verken gejmer mye på pcen etter innkjøpet av Xbox 360, eller driver så mye på med opptak av lyd og slikt.

Så for å oppsummere, Sound Blaster X-Fi Platinum er en av de beste investeringene jeg har gjort på lenge, anbefales på det sterkeste. Du må rigtignok punge ut med en og en halv tusenlapp, men det er absolutt verdt det for dere som er glad i lyd. Det eneste jeg mangler nå er noen kraftige surround pc-høyttalere (glemte jeg å nevne at det er 7.1?)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her er det snakk om musikk, jeg overrasker meg selv når det går opp for meg at jeg ikke har meditert rundt dette temaet i Frustrasjonsbloggen tidligere. Hva kan være grunnen til min hittil tause tilstand? Kan det være det at jeg liker Metal og Trance? Kan det være det at selv om jeg er 19 faktisk kan høre på Vikingarna og Ole Ivars? Ja, jeg tror det er noe i den duren. Det er sikkert mange av dere som liker minst en av de tidligere nevnte sjangre, og det skjønner jeg jo:). Så hva er problemet mitt? Hvorfor er jeg frustrert? Hva mener jeg når jeg sier at grunnen til at jeg ikke snakker om musikk er fordi jeg liker den musikken jeg liker? Her ble det veldig mange spørsmål og altfor få svar.

Jeg er ikke flau over musikkensmaken min heller (eller "mangelen på den", som sikkert mange ville påstå). Dette er grunnen. Jeg er lei av at folk spør hvordan musikk jeg liker. For hvis jeg hadde sagt Vikingarna hadde jeg garantert fått DEN kjeftebøtta å blitt fullstendig latterligjort. Min nærmeste vennekrets, og nå snakker vi om gutta, mange av de liker trance. Noen av dem liker det ikke. Jeg får høre at "de hadde aldri trodd at jeg kom til å like trance!" Skal jeg ta det som et kompliment eller skal jeg bli fornærma? Metall er også noe av det beste som finnes! Men det er vel den av sjangrene som er mest stereotyp. Hører man på det blir man GARANTERT satanist og/eller gother. Jeg er ingen av delene.

Jeg synes Vikingarna og en del andre danseband er koselig bakgrunnsmusikk. Men i min alder… tabu. Jeg bare ler. Mens jeg skriver dette innser jeg jo at det ikke er frustrerende. Det er morsomt! hahhahahahahahahhahah!! Det er ikke meg det er noe galt med. Det er DERE!! Kanskje det var på kanten til generalisering av alle i verden bortsett fra undertegnede, så jeg får legge til at det er vel en sjanse for at akkurat du som leser dette liker det samme som meg. If not, may God forgive you!

Jeppjepp, jeg utsatte det altfor lenge, men nå er det sagt. Jeg vet at mange er uenige med meg, og jeg elsker negativ respons, så legg gjerne igjen spor etter din uenighet.

Og ja, jeg haaater James Blunt. Gjør ikke du?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg merker at Frustrasjonsbloggen ikke er hva den en gang var. Mitt første innlegg fikk virkelig medfart og motfart i mediene, d.v.s. bloggleserne, med over 150 kommentarer og bilde på forsida og greier. Jeg må også innrømme at det kanskje ikke er så mye jeg frustrerer meg over for tiden, så jeg velger heller å skrive om hva som helt, uavhengig av i hvor stor grad temaet frustrerer meg.

Nå tenkte jeg meg å lage en urangert liste over mine tre favorittfilmer. Grunnen til at jeg ikke lager pallpasseringer er ganske enkelt fordi det er snakk om såpass forskjellige sjangre. Jeg hopper i det, bli med!

LORD OF THE RINGS a.k.a Ringenes Herre triologien nevner jeg som en film, samme hva du mener om den saken. Ringenes Herre er garantert min favoritt i sitt slag, eventyr eller hva du nå foretrekker å kalle det. Første gang jeg så Ringens Brorskap på kino må jeg innrømme at det ikke var greia for meg, hadde ikke lest bøkene, det ble rett og slett for mye for meg som 15-åring å sette seg inn i. Året etter kommer To Tårn. Jeg var overraskende positivt innstilt på forhånd, var fast bestemt på å lære meg alle navnene blant annet. Nå visste jeg også minimalt om historien på forhånd, og det skulle vise seg å slå meg så hardt bakover i kinosetet da  hordene av Uruk-Hai gikk til angrep på Helmsdjupet. Noe lignende hadde jeg aldri vært borti før. Nå var jeg for alvor hekta. Noe av det første jeg gjorde etterpå var å kjøpe Ringens Brorskap DVD, og da falt alle brikkene på plass. For en fantastisk verden dette var, tusen takk Tolkien, min venn. Et år går og triologiens siste del, Atter En Konge, viser seg på lerretet. Makan til emosjonell film skal du lete lenge etter! Og det brilliante slaget om Midgard ikke minst! Jeg kan i dag si at Ringens Brorskap er min favoritt av disse tre, ganske ironisk i grunn.

Neste på lista er Eternal Sunshine Of The Spotless Mind a.k.a Evig Solskinn I Et Plettfritt Sinn. Det blir nesten blasfemi å påstå at dette er Jim Carreys beste sålangt, med tanke på at det er en ikke-komedie, Carreys varemerke. Jeg synes ihverfall det. Dette er en film som når meg til hjertet på et ubeskrivelig nivå. Jeg skjønner det egentlig ikke selv, den er bare så ufattelig bra laget. Regien og musikken (det meste komponert av Jon Brion) så vel som skuespillerprestasjonene, ikke bare Carreys, nevner også Cate Winslet, Kirsten Dunst og Elijah Wood i farta. Stemningen i filmen fanger meg på så mange måter. Filmen handler om paret, Joel (Carrey) og kjæresten Clementine (Winslet), hvis første halvpart finner ut at Clementine har slettet Joel fra minnet sitt. Joel bestemmer seg for å gjennomgå samme behandling, men finner etter hvert ut at de egentlig hadde en del gode minner sammen, og prøver ganske nyttesløst å avbryte behandlingen i sin ubevissthet.

Det blir for meg nesten uverdig å beskrive denne filmen med ord, den må bare oppleves. Så kanskje jeg bare skal holde kjeft og la deg få løpe og leie heller. Eller kjøpe da, det er den verdt!

Siste punkt på programmet er et klassisk mesterverk, Milos Formans One Flew Over The Cuckoo’s Nest a.k.a Gjøkeredet. Nå hadde jeg tenkt å fortsette den første setningen med "med Jack Nicholson i hovedrollen". Nå er det vel forsåvidt riktig at han er det meste av handlingen, men det er bare så veldig mange andre geniale skuespillere i filmen som fortjener cred, bl.a Brad Dourif, kanskje mest kjent som Gríma i Ringenes Herre, som i denne filmen presterer sitt beste noensinne, føler jeg da. Videre kan Danny Devito, Scatman Crothers, Cristopher Lloyd (Dr. Emmet Brown fra Back to the Future) og ikke minst Louise Fletcher som den ondskapsfulle Nurse Ratched nevnes.

Filmen handler i korte trekk om en herre ved navn Randle Patrick McMurphy (Nicholson) som blir innlagt på en psykiatrisk klinikk til evaluering for å finne ut om han faktisk er mentalt forstyrret eller bare feiker det. Her blir han kjent med de andre pasientene, og mange morsomme og rørende øyeblikk oppstår, som jeg aldri kommer til å glemme. Også i denne filmen er skuespillerprestasjonene himmelhøyt over det meste annet. Også veldig spesielt soundtrack på denne filmen.

Dett var dett for denne gang, avslutningsvis kan jeg legge til at jeg velger å ikke skrive så mye om selve handlingen i filmene, men heller legge vekt på hvorfor jeg liker dem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Endelig var dagen kommet, 02.12.05: Microsoft’s nye spilkonsoll Xbox 360 ble gitt ut i Norge på denne dag. Jeg holdt meg våken natt til 2 for å ikke risikere å forsove meg. Jeg tror aldri tiden har gått så sakte noensinne! Men etterhvert ble det morgen neste dag og jeg hadde lagt store planer: ta 09.10 bussen inn til byen sånn at jeg var der en halv time før butikken åpnet. På impuls hoppa jeg på 08.50 bussen istedet, klarte ikke vente lenger, å det kunne da strengt tatt ikke skade å være litt tidligere ute.
Klokken er 09.10 når jeg ankommer butikken i byen, bare for å oppdage at de hadde åpnet NI! Faktisk så hadde de hatt åpent midnatt, det var vel en slags trøst, siden da hadde de nok vært utsolgt uansett om jeg var der da de åpnet. Jeg legger til at de ikke var utsolgt av Core-edition, men kun det beste er godt nok for meg, så det var ikke noe å vurdere en gang.

Nå var jeg i panikk-modus. Tenke. Tenke fort. Elkjøp! De åpner vel ikke før ti? Kappgang bort til Elkjøp, løping er for pyser. Jeg nærmer meg elkjøp og ser til min lettelse på åpningstid skiltet at de åpner 10. nå var klokken 09.16. Jeg kommer rundt hjørnet til inngangen, og der er det kø. Jeg var forberedt på det, men ble på en måte overrasket uansett. Jeg telte meg fram til å være nr. 15 i køen. Klokka ble 09.45, da kom butikksjefen og delte ut kølapper til alle. Han forteller oss at de har ca 16 stk av "premium" versjonen! Ca hørtes veldig urovekkende for nr. 15 i køen sin del. Det hadde vært typisk min flaks at de desverre bare hadde 14. Endeli slo klokka ti slag, døra sklei opp, og alle (ca 30 stk) gikk på rekke å rad i en finfin bane gjennom hvitevareseksjonen. Det hører til historien at det faktisk var noen stykker foran meg i køen som kjøpte core edition, så det var en god del premiums igjen når det var min tur.

Mitt Gametag på Xbox Live.

Omsider sto det 75 på tavla, det var meg! Ved denne kassa, altså første pitstop, skulle man oppgi navn adresse, harddisk eller ikke (altså om man skulle ha fullversjonen eller core edition hvor harddisk ikke medfølger), og hvilke spill man ville ha. "Harddisk og PGR3 takk." Spill fikk man utlevert i betalingskassa. Desverre var det ikke flere igjen av PGR3 når jeg kom så langt, de hadde veldig tynt utvalg av spill, men det brydde meg veldig lite, jeg var bare overlykkelig som hadde Xboxen. Det ble til at jeg valgte Kameo.. tenkte ikke så mye på det da, visste jo hva det dreide seg om selv om sånne typer spill ikke er min type. En ting som også er litt morsomt er at Elkjøp var jo ikke min opprinnelige plan, så jeg ante jo ikke hva prisen på den var, noe som viste seg å bli en hyggelig overraskelse: 2899,-! Jeg hadde antatt 3500. Da sparte jeg plutselig 600 spenn!

Dette er da min histore som jeg garantert kommer å fortelle til barnebarna mine.

Rigga opp på gutterommet. A dream come true! review av boksen kommer sikkert snart

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg leste en interessant artikkel på db.no som handlet om blogging. Avslutningsvis blir det sagt, og jeg siterer:

Og hva bør man absolutt ikke gjøre?

- Skriv minst mulig om katten din. Med mindre den kan snakke eller er veldig spesiell så bør pusen få leve sitt eget liv, sier Tonje.

Unquote…

Så nå føler jeg det er min plikt å benytte anledningen til å fortelle om katten min i bloggen min. For han KAN snakke! Han ER veldig spesiell! For de fleste vil det nok værte spesielt nok i seg selv at Lurven kan snakke, men det er mer å si om han. Han sover 22 timer i døgnet, de resterende to timene fordeler han på bæsjing tissing, og spising. Han spiser vanlig kattemat (tørrfôr, våtfõr, vann), men i tillegg majones (ikke lettmajones), alt kjøtt (unntatt kattekjøtt så klart), Hapå, kjærlighet på pinne med jordbær/bringebær smak og seigmenn, hybelkaniner, ostepop, baconsvor (kun luksus svor i små poser), potetgull og slurper gjerne i seg et par dråper lunken daff Pepsi Max.

Når det gjelder snakkinga, kan det vel ikke sies at han presterer flytende norsk slik vi kjenner det, men jeg som nordlending kan vel heller ikke påstå at jeg kan det. Vokalene er vel det han klarer best, hører jeg noen rope "AAAIIII" utenfor døra mi, vet jeg at det er Lurven som roper etter meg, David, og vil inn.

Jeg konkluderer dermed at min katt er veldig spesiell når det gjelder bl.a matveien og ellers annen adferd, samt eksepsjonelt begavet hva menneskelig verbale egenskaper angår, så derfor har jeg all rett til å snakke om katten min i bloggen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Moce? Moce? Hva i huleste betyr det? Hvordan uttales det? Det er dette jeg vier det meste av fritiden min, og det er myyye, til å komme til bunns i. Jeg tror aldri jeg har hørt dette uttrykket fra en persons munn, men kun igjennom min beste venn, som dere alle sikkert er klar over siden mitt første blogg innlegg;  msn. noe som i enda større grad øker min kuriositet ovenfor dette fascinerende tilfellet av tydelig misoppfattet skriftspråk! Vel, ett sted må man begynne å lete, og jeg har nok av teorier.

Google og Wikipedia er to fine utgangspunkt når man er i et tilfelle man ikke vet betydningen av noe. I dette tilfellet hjalp ikke Wiki særlig mye, det beroliger meg litt i den forstand at det ikke er et veldig kjent ord eller firma eller what not. Google derimot, fant 400.000 treff, som kanskje ikke gjør ting mer logisk, men tynner ihvertfall ut mulighetene til betydningen av Moce. Bl. a er det en forkortelse for Marine Optical Characterization Experiment. Interessant? Kanskje, men jeg tror ikke det er akkurat det vi er ute etter.

Ok, så var det vel ikke mye mer som kunne hjelpe meg gjennom Google, annet enn eventuelle polske hjelpeverb og indiske plateselskaper. Jeg tror vi står ovenfor høyere makter her! Vel, ingen makt er vel høyere enn Gud og Google, men en makt plassert kanskje på det nest øverste trinnet i hierarki-stigen, nemlig staten. Jeg skal ikke utelukke at Moce stammer fra utlandet, men for meg å lage en juxtaposisjoneringhypotese bestående av grammatiske sammenligninger utenfor Norges grenser har ikke jeg krefter til, faktisk så er ikke jeg super i norsk grammatikk heller, så det nærmeste jeg kan konkludere med er at det er negativt ladet. Ja greit, du har mest sannsynligvis ikke hørt om Moce før, men da var det f*** meg på tide at du gjorde det. Eller? Jeg nevnte tidligerer at dette kun brukes i skriftspråket, for alt jeg vet er dette på god vei inn i vår verbale hverdag så godt som digitale. Jeg frykter at dette flotte ordet med tiden kommet til å bli misbrukt og misforstått, et ord folk forbinder med fjortiser, fordi de (bank i bordet) er de eneste som bruker uttrykket! Eller kanskje et nytt Kvinnemagasin ved navn Moce tar plass i bladhylla? Skrekk og gru. La oss for all del være sparsommelige i bruken av dette glansordet! Så da lurer du sikkert veldig på hvordan uttales Moce? Der har jeg også selvfølgelig gått igjennom en hel del muligheter. Måok, måke, måkke, måké, moke, måosi, måoséy, ja jeg kunne fortatt inn i evgheten, evigheten i tell you! Men sannheten er at det uttales Måos. der har du det, svart in bold og kursiv på hvitt, eller grått kanskje.
Så hva er konklusjonen? Staten prøver fortvilt å dekke over sannheten. Jeg, i fare for min egen sikkerhet, tør derfor ikke publisere den fulle og hele sannhet hva Moce angår. Ennå. DU er velkommen til å diskutere Moce i Frustrasjonsbloggen min. Spørsmål vedrørende Marine Optical Characterization Experiment kan sendes på mail til Marilyn Yuen-Murphy.

VIVA LA MOCE!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

å jada, det er alltids noe å frustrere seg over, og denne gangen er det tven som skal få så ørene flagrer! det er vel strengt tatt ikke tven sin feil, men heller disse som finner ut hva slags program som skal sendes på den. for jeg tror neppe jeg er alene om å synes at tv sendingene om natten er altfor lite underholdende. jeg er gjerne oppe til laangt utover natta, sånn som dagen i dag er et ypperlig eksempel. klokka er halv 10 og jeg har ennå ikke lagt meg.

hvis jeg bestemmer meg for å slå av tven når jeg ikke blir underholdt, må dette tidspunktet være etter kongen av queens og seinfeld på tv3. når dette er slutt er klokka ca 01.00 kanskje. og da er det virkelig slutt. for hva sender de etterpå? walker texas ranger etterfulgt av noen halvslitne huset på prærien ripoffs som man sovner av etter tre sek. charlies angels kan jeg se på. bytte kanal? nrk1 har et råbra program om dagen, men de sier takk for seg ganske tidlig. og det er i å for seg vel så bra. koselig opera i bakrunnen og siste nytt scroller forbi nederst på skjermen. tv2? jippii, en skalla feit mann som mimer til alle sangene han spiller. neste? nrk2 kan være overkommelig, når de i helgene spiller danseband jukebox. og metal på onsdager. men det er ikke det jeg vil sitte å se på om natta, det passer best i bakgrunnen når man gjør andre ting. voice tv spiller jo bare den der det løser sej sangen i repeat virker det som, så det styrer jeg unna. men verstingen innen nattlig tv underholdning må være tvnorge. MESS TV! fyttegrisn! skal ikke gå nærmere inn på det. hvis det var gay bashing du mistenkte så er det feil. jeg forventer ikke at noe blir gjort med denne ugunstige situasjonen, har vant meg til det for lenge siden men likevel irriterer det meg når jeg har såpass mange kanaler jeg betaler for uten at noe interessant går… når JEG er våken.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg trålte hotmailen min her om dagen for å renske opp i en del søppel som selvsagt havner der ettersom årene går, og der fant jeg en interessant mail jeg sendte datert 29. sept 2001 hvor jeg forteller en kompis at jeg "i dag har tatt i bruk msn messenger". da går det plutselig opp for meg, ikke bare hvor sabla fort årene går, men hvor ufattelig mye tid jeg har brukt på msn! fire år! her er det snakk om så å si flere timer daglig chating siden fattern skaffa dsl i 2002 en gang og man plutselig kunne være online så mye man orket. jeg innser nå at jeg hater msn, og sparker meg selv for ikke å ha sluttet å bruke det for lenge siden. "hvorfor ikke bare slutte å bruke det da?" sier du kanskje. fordi: faktum er at jeg ikke klarer å slutte! akkurat som en narkoman som gjerne vil slutte med heroin og/eller skulle ønske at det aldri hadde blitt oppfunnet. det at jeg har alt for mye fritid har sikkert mye skyld i min avhengighet. jeg mener, når jeg sitter å dasser på rommet, hvorfor ikke bare slå på msn, det skader jo ikke. FEIL! det skader min sosiale og medmenneskelige adferd i den forstand at denne typen kommunikasjon er upersonlig. vel, kanskje ikke i betydelig grad ENNÅ, men kommer jeg til å bruke msn resten av livet er jeg redd det kommer til å få betydelige konsekvenser for livet mitt.

jeg skjønner det bare ikke heller, msn er jo bare så ufattelig kjedelig! "snakke" dritt om ingenting. kompisen eller venninna sier "hei" og forventer en slags respons her? også var den samtalen ferdig. livet føles veldig meningsfylt etter en slik rensende dialog. det går an hvis du treffer denne personen i byen, "hei" og kanskje til og med "hadet". så går man sin vei igjen fordi man har det travelt eller rett og slett fordi man ikke er interessert i å snakke med vedkommende. uansett så er det en form for menneskelig kontakt jeg foretrekker.

så, hva er det jeg vil fram til her egentlig? jo to ting:

1. støttegrupper for msn avhengige burde opprettes
2. msn suger

Tips oss hvis dette innlegget er upassende